REVIEWS

Reviews in Norwegian media

 

Om Elvis-prosjektet

 

"Elvis lever ikke. han har heller ikke gjenoppstått. Men han må da være reinkarnert i Lisa Dillan!"

Adresseavisa

 

 

"Elvis har neppe vært tolket så vakkert som av Lisa Dillan/Det handler om Elvis, og det handler om soft jazz. Så sart, rørende og vakkert at forelskelsen er i ferd med å ta kvelertak".

Harstad Tidene, terningkast 6

 

 

Dette er så flott, så vakkert, så sterkt, så personlig og så unikt at det bare er å gi seg< ende over og flytte inn i Lisa Dillans Elvis-verden/Versjonene av “You Don’t Have to Say You Love Me” og “You’ll Never Walk Alone” er intet mindre enn fantastiske – de tar bolig og blir værende der inne ved hjertet for alltid.

Side2.no, terningkast 6

 

 

"Lisa Dillan satser høyt og vinner/Mange har prøvd å snu og vende på de gamle klassikerne, men de aller, aller fleste når ikke The King opp til hælene engang. Men Lisa Dillan får det til"

Oppland Arbeiderblad, terningkast 6

 

"Elvis lever ikke. han har heller ikke gjenoppstått. Men han må da være reinkarnert i Lisa Dillan"

Adresseavisa, terningkast 5

 

 

"Meget vakkert. Som et reqviem over Elvis"

Dagbladet, terningkast 5

 

 

"Stormende jubel/Stor opplevelse/lavmælt, nært og intenst"

Avisa Nordland, terningkast 5

 

 

”Elvis has left the building, but Lisa has entered the room!”

Jazznytt

 

 

”…en av de flotteste ”Elvis-opplevelser” jeg noen gang har hatt/jeg har aldri sett James Burton så løssluppen noen gang/Anbefales på det varmeste!”

Flaming Star: (Tidskrift, Elvis Fanklubb)

 

”Sart og personlig/duoen holder et jerngrep om publikum igjennom vel en og en halv time/en opplevelse publikum ikke glemmer med det første”

Opdalingen, Terningkast 5

 

 

"Førsteamanuensisen i improvisasjon fra Norges musikkhøgskole, kommer mer enn hederlig fra Elvis-stuntet sitt. Elvis' kanskje mest gripende låt, «Love Me Tender», blir ikke noe mindre gripende og inderlig her. Godt gjort! (..) Gitarist Asbjørn Lerheim og et knippe av Elvis' egne musikere sørger for tone- og rytmefølge som yter Dillans milde, klokkeklare og uttrykksfulle stemme full rettferdighet."

Vårt Land

 

 

 

"Trollbandt/Konserten plukket Elvis ned fra svingende rock til avdempet musikalsk intensitet som beveget stort. Dillan sang i noen tilfeller så vart og intenst at det nådde dypt i sjela, mange ved bordene ble rett og slet rørt til tårer. Gitarkunstneren Lerheim stod for en instrumentell tyngde ved siden av Dillan, og sammen fikk de konsert-konseptet til å fungere svært bra".

Avisa Vesterålen

 

 

”Når Bob Dylan kan gjøre Sinatra, kan Dillan gjøre Elvis – minst like bra!”

Vårt Land, 2015

 

 

"Det hele er blitt vakkert og svært personlig, selv i Hank Snows «I’m moving on», som man er vant til å høre med et heftig og tøft komp med trøkk, mens vi her får en vakker og neddempet sak, som svinger fantastisk, eller den musestille «Any day now», som blir så personlig at vi tror det er Lisa Dillan som har skrevet den og ikke Burt Bacharach.

I det hele tatt er «Change of habit» virkelig et skifte av antrekk for disse låtene. Lisa Dillan og Asbjørn Lerheim har sammen med, særlig Tord Gustavsen, laget en neddempet og usigelig vakker plate (…)Det hele avsluttes med en original og usigelig vakker versjon av Cooley og Davenports «Fever». Vakrere blir det ikke!"

Salt peanuts (mars 2015)

 

 

 

Lisa Dillan har en unik fascinasjon for Elvis. Jeg tror det ville vært gjensidig.

(…) Om dette er jazz eller pop eller noe annet? Fullstendig irrelevant - dette er enkelt og greit stor og varm musikk gjort med store hjerter og store porsjoner empati.

Side 2, Tor Hammerø

 

 

 

 

Om Lisa Dillan, Solo:

 

Ti på topp 2005

6. Lisa Dillan: Vocal Improvisations (Euridice/Musikkoperatørene)

Er Lisa Dillan Norges beste vokalist? Hun bærer i hvert fall en legion stemmer i den vevre kroppen, og klarer på ”Vocal Improvisations” å samle dem til et ofte imponerende helhetlig verk. Stemmen hennes når virkelig forbausende dybder og høyder, og det finnes øyeblikk her der du sverger at dette ikke-redigerte materialet umulig kan stamme fra et menneske. Men samtidig holder Dillan det hele under stram kunstnerisk regi, der den ekvilibristiske spennvidden aldri får stå i veien for stykkenes musikalske verdi. De vokale sidesprangene og mange lekne innfallene er nesten alltid oppsiktsvekkende, ofte bent ut vakre – og til tider nærmest utenomjordiske.

Ballade.no

Vocal Improvisations, 2005:

“Lisa Dillan er lydene og musikken (…) Lisa Dillan svinger som besatt også, det er ikke tvil om hvilken tradisjon hun springer ut av (…) I en alder av 36 har hun bevart 10-åringen i seg, og er klar for verden. Dette holder til tusen – i Paris, Tokyo, New York, London - og Bodø.”

Erling Wicklund, Kulturnytt, NRK P2, 2005

 

 

"Lisa Dillan – en stemme hinsides det meste (...) På den ferske CDen “Vocal Improvisations” på Euridice understreker hun igjen sin posisjon som en av Norges sterkeste vokalkunstnere"

Ballade.no, 2005

 

 

”Støy” er et døsig og rullende episk spor av beste merke – i nesten ni minutter skyller hun over lytteren med bølger av lyd. Det føles tidvis nesten elektronisk, men alt består kun av Dillans stemme. I sporet etter hører man Dillan takke nei til egg i det tolv sekunder lange sporet Eggs. Hennes vidstrakte uttrykk tøyes og bøyes i alle retninger og gir lytteren et innsyn i kraften til en særdeles spennende musiker. (...)

 

Jeg hørte Dillans uttrykk for første gang under årets All Ears-festival i Oslo (…) i fritt samspill med japanske Sachiko M, og resultatet satte gåsehud i kroppen på undertegnede. De fant raskt tonen og settet ble en knitrende, elektrisk opplevelse. Ett av høydepunktene under årets festival!

 

Groove.no, 2006

 

 

”Et overdådig sjarmerende og sterkt vedkommende verk”

Jazznytt, 2010, ”Arousal”

 

 

”«Arousal» er hennes andre solo-utgivelse og nok en gang (…)gir Dillan oss en time uroriginal vokalmusikk langt utenfor alle tenkelige sjangre. Uansett i hva slags forum vi opplever henne, enten bare via ørene eller gjennom brillene også, så framstår Lisa Dillan som en artist som har noe helt spesielt å fare med. Hun er uredd, modig og morsom og åpner dører som vi ikke ante eksisterte.”

Side 2, ”Arousal” 2010, terningkast 5

 

 

”Arousal”, Lisa Dillan Solo, 5 plass

Musikk fra Norge, Ti på Topp 2010

 

 

“Jeg kan ikke forstå at jeg ikke har spandert en bloggpost på den fantastiske "Arousal" fra 2010 (!?), men jeg fikk den i alle fall med på "best of 2010"- listen, det er da noe. En utrolig spennende vokalist.”

Musikkblogg, Wyatting

 

 

I´m not making a list, but Norway must have it´s share of fantastic female vocalists? Lisa Dillan is on the list that I´m not making!(…)A beautiful, strange and funny album, recorded at the Emanuel Vigeland´s Museum in Oslo.

Musikkblogg, Wyatting om “Arousal”, 2010

 

 

Om ”Steal, Stole, Stolen” av Lene Grenager, med Bodø Sinfonietta og solist Lisa Dillan:

"Fantastiske Lisa

Lisa Dillan er en vokalens og improvisasjonens mester (…). Hennes vokalprestasjoner er bare å hengi seg til. Hun lager lyder som det er vanskelig å tro at menneskekroppen innehar. Det er Romlingane, Scatman-Joe og Nina Simone om hverandre. Hun får det til å høres lett ut, men det kan det umulig være."

Terningkast 5, Avisa Nordland, 2010